Gullkorn i Samferdselsministerens åpning

Selvfølgelig ble det en høytidelig åpning av Transport 2026. Og selvfølgelig var Samferdselsminister Jon Ivar Nygård hovedpersonen ved seansen. 

I sin åpningstale var han innom det meste. «Uten lastebiler stanser Norge», næringen som samfunnskritisk aktør, bransjens utrolige evne til å finne løsninger ved alvorlige hendelser, slike som for eksempel ekstremvær kan skape - og for etaten og hans egen del kom det: «Ta vare på det vi har, utbedre når vi kan og bygge nytt når vi må».

Han viste også til Modi-prosjektet med digital påvirkning av bilene, og om innsamling av veidata i sanntid som vil kunne gjøre det tryggere og mer effektivt å transportere på landeveiene.

– Det er en glede å se at sektoren har evne til å gjenopprette mobilitet når noe skjer, sa han.

Han kalte transportnæringen «selve blodåren i samfunnet».

Det ble kanskje litt mer balanse da Knut Gravråk og Kjell Olafsrud kom på scenen. De er hhv. Administrerende direktør og Markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

Det første de tok ministeren på, var hans påstand om at 31 prosent av årets nye lastebil var batterielektriske.

– Det gjelder vel ikke ‘ordentlige biler’, mente Olafsrud som har helt rett i at det er en og annen bil som grenser ned mot varebilstørrelse i dette utvalget, så man kan vanskelig bruke hele lastebilsegmentet for å skryte på seg elektrifiseringsgraden av tungt.

Hva med 2030-målet?

Men mer interessant ble det da statsråden ble spurt om 2030-målet, altså hvor høy andel av nybilregistreringene av tunge kjøretøy som skal være nullutslipp:

– Er det 50 prosent eller er det 100 prosent?, spurte NLFs representanter. 

Vi fikk gjentatt at «det er 50 prosent som er målet i NTP», men svaret var såpass vagt at NLF fremdeles ikke var overbevist om at det også var Regjeringens mål. 

Akkurat som de ikke var sikre på at Samferdselsdepartementet hadde full kontroll på montering av fartsskrivere i varebiler.

– Det er veldig kort tid til første i sjuende, minnet næringens folk om.

– Vi må jo se på realismen når det gjelder innføringstidspunktet, svarte æresgjesten.

– Nå oppsummerer Vegvesenet denne høringen, og jeg mener å huske at vi gjorde noen justeringer da vi begynte å følge opp noen regler som allerede var innført. En viss pragmatisme må vi jo ha her for å få det til å fungere. Og det viktigste er jo at det fungerer.

Han føyde også til at han godt kjente til bransjens ønsker og krav om vekter og dimensjoner.

– Det arbeides for å forenkle det regelverket, sa han.

– Målet er at vi skal forbedre utnyttelsen av veikapasiteten og kjøretøyene, og at regelverket skal harmoniseres med våre nabolands.

– Som dere kjenner til innførte vi 1. februar i år en vektøkning til 54, 55 eller 56 tonn avhengig av aksler. Så vet jeg at dere ønsker at vektøkningen skal omfatte flere vogntogstyper og enkeltkjøretøy – derfor har jeg bedt Statens Vegvesen utrede om det er mulig å øke totalvekten på flere.

Fikk innspill fra sjåfører

Bernies historie er at han kjempet seg tilbake bak rattet etter en ulykke som hadde gjort ham til rullestolbruker. Så skjedde det noe med synet slik at han fikk enda et opphold fra yrket sitt og en enda mer frustrerende rundgang for å få tilbake førerkortet.

Han måtte innom helsevesen, statsforvalter politi, Statens Vegvesen og tilbake til politiet igjen – med inntil åtte ukers ventetid for hver instans.

– Ja, jeg vet at systemet for å håndtere førerkort og helse er komplisert og tungrodd, svarte Nygård, og fortsatte:

– Så derfor har regjeringen besluttet å flytte alt det ansvaret over til Statens Vegvesen. Dette er noe vi jobber med nå. Vi har sett det samme som du har erfart, så derfor har vi gjort noe med det.

Frida har vært yrkessjåførlærling i to år nå, og hadde blant annet klare ideer om rekruttering. Men til Samferdselsministeren nevnte hun spesielt rasteplassene og toalett-forholdene.

Det var Samferdselsministeren enig i og minnet om at:

– Vi har jo sagt at vi skal ha 80 rasteplasser ferdige når vi er ferdige med denne perioden. Og jeg tror vi hadde seks som vi åpnet i ’25 og sju nye i 26 – eller omvendt. Og når det er nye plasser er selvfølgelig alt på stell, men det handler selvfølgelig også om å følge opp de vi har fra før.

Hvorpå NLFs markedsdirektør slo til med:

– En fun fact: Dette målet på 80 ble vel satt for lenge siden og skulle vært nådd i 2023? Men det var en annen regjering, og det skal dere ha – det tok veldig lang tid før dere kom i gang, men nå går det fortere og der er dere bedre enn med regelverket om varebiler…

Skal bli vanskeligere å drive ulovlig

Men for å yte Jon Ivar Nygård litt rettferdighet. Han klarte å få med seg at han var stolt av at det på bare tre år har gått fra nesten null til rundt 500 ladepunkter for elektriske lastebiler.

Og han sa:

– Vi skal få useriøse aktører ut av transportbransjen. Det skal bli vanskeligere å drive ulovlig transportvirksomhet i Norge. Denne handlingsplanen inneholder 39 tiltak, og det er veldig hyggelig å kunne melde at de aller fleste av tiltakene nå er gjennomført. Og så er vi godt i gang med å gjennomføre de få som gjenstår.

– Hva skal disse tiltakene bidra til? Det er tre hovedelementer. Seriøsitet i transportbransjen, mer likeverdig konkurransevilkår og for det tredje skal det sørge for trygge arbeidsplasser og gode arbeidsvilkår i tråd med norske standarder og verdier.

– I tillegg til det skal vi styrke kontroll og håndheving, det er vi allerede godt i gang med.