Statsbudsjettet: Dette betyr det for lastebiler, busser og varebiler

Det er flere endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 som får direkte betydning for lastebil-, buss- og varebilmarkedet.

For dem som bruker diesel og bensin, foreslås det lavere veibruksavgift, men samtidig økes CO2-avgiften.

NAF mener derfor at regjeringens forslag ikke gir noen reell lettelse for bilistene.

– Det betyr at kuttet i veibruksavgiften som regjeringen gjerne vil ha oppmerksomhet rundt, nulles ut på pumpen. Det skal et betydelig større kutt i veibruksavgiften til for at dette skal merkes, sier pressesjef i NAF, Ingunn Handagard.

Også finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, reagerer på avgiftsopplegget.

– Pumpeprisen er nå mange steder over 30 kroner, og svaret til Ap-regjeringa er å øke avgiftene ytterligere. Pumpeprisen vil altså øke enda mer. Regninga sendes til dem som ikke har råd til å kjøpe elbil, lastebilfirmaet som frakter varer eller bonden som produserer maten vår, sier han i en uttalelse til NTB.

For bedriftene betyr dette budsjettet ytterligere utgiftsøkninger og svekket konkurransekraft, mener Fremskrittspartiet.

– Ekstreme drivstoffpriser og økte Co2-avgifter slår rett inn i bunnlinjen for mange bedrifter. Arbeiderpartiet legger opp til økning i Co2-avgiften for bedrifter på opptil 185 prosent. Enda høyere norske særavgifter er det siste norske bedrifter og forbrukere trenger, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi i FrP.

Alle elektriske varebiler får fritak

For elektriske varebiler foreslår regjeringen å utvide fritaket i trafikkforsikringsavgiften.

I dag gjelder fritaket lette elektriske varebiler. Forslaget innebærer at alle elektriske varebiler skal omfattes.

Endringen er i tråd med signalene fra Revidert nasjonalbudsjett i juni.

Elbilforeningen har lenge jobbet for fritaket.

Harald J. Andersen, direktør i Bilimportørenes Landsforening, mener det er svært gledelig at alle varebiler nå blir omfattet av fritaket for trafikkforsikringsavgift.

– Dette vil sammen med andre bruksfordeler kunne oppmuntre enda flere til å gå over til å kjøpe og bruke nullutslippsløsninger i forbindelse med næringstransport. Samtidig er det også et signal om at man er utålmodig etter å nå Stortingets mål om at alle nye varebiler skal vær elektriske ved utgangen av 2029, sier han til YrkesBil.

Ida Krag, leder for næringspolitikk i Norges Bilbransjeforbund (NBF), mener regjeringen sett fra bilbransjen har lagt frem «et litt kjedelig statsbudsjett», og at det er bra at det er forutsigbart.

Samtidig peker hun på at det nå er Stortinget som har stafettpinnen, og at nye momenter trolig vil dukke opp - ikke minst på varebilsiden:

«Neste uke stiller NBF i høring i Finanskomiteen, og vi vil jobbe tett mot Stortinget i tiden fremover. En enighet forventes rundt månedsskiftet nov/des.

Og apropos forutsigbarhet, at SV og MDG vil ha økt CO2-komponent for dieselvarebil på listen i forhandlingene som straks går i gang, er også å forvente.

Hvor mye gjennomslag de får i kamp mot særlig Senterpartiet, er et av spenningsmomentene for bilbransjen i forhandlingene», skriver Krag i sitt innlegg.

I forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett i juni i år ble det enighet i Stortinget om å be regjeringen utrede virkemidler som styrker insentiver for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy, herunder en mulig engangsavgift.

Utredningen skal synliggjøre hvordan virkemidlene kan innrettes for å bidra til å nå Stortingets mål om tunge nullutslippskjøretøy.

Det er ikke noe nytt om den mulige avgiften på lastebiler i regjeringens forslag til statsbudsjett, men i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027, som ble publisert samtidig med budsjettet, bekrefter de at det tas sikte på høring senest 1. februar 2027.

Regjeringen bekrefter også at «et arbeid med å utrede virkemidler er satt i gang i departementene».

LES OGSÅ:

Advarer mot innføring av engangsavgift på tunge nyttekjøretøy

Mindre til Enova

Samtidig foreslår regjeringen i sitt 2027-budsjett en betydelig reduksjon i bevilgningene til Klima- og energifondet, som Enova forvalter.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene med 3,8 milliarder kroner, til 4,1 milliarder kroner.

Klima- og energifondet ventes likevel å være på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027, inkludert overføringer og foreslått bevilgning.

Regjeringen skriver at Enova fortsatt vil ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte klima- og energiprosjekter. Etter reduksjonen vil bevilgningene være om lag på samme realverdi som i 2021.

Elbilforeningen reagerer på reduksjonen.

– Dette er et problem for satsingen på elektriske lastebiler og andre gode klimatiltak, mener Christina Bu.

LES OGSÅ:

Enova kutter en søknadsrunde etter kraftig økning i lastebilstøtten

Momsgrensen for elbiler halveres

For personbilene er det foreslått å redusere grensen for merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra 300.000 til 150.000 kroner fra 1. januar 2027.

Det betyr at det skal betales moms på den delen av kjøpesummen som overstiger 150.000 kroner. Endringen gir staten en ekstrainntekt på 3,8 milliarder kroner, ifølge opplysningene som er gitt i materialet.

Fra 2028 er planen å fjerne momsfritaket for elbiler helt.

51,7 milliarder til vei

På veisiden foreslår regjeringen totalt 51,7 milliarder kroner til vegformål i 2027.

Regjeringen vil videreføre igangsatte investeringsprosjekter og legge til rette for anleggsstart på nye riksveiprosjekter. Det foreslås blant annet oppstart av E39 Smiene–Harestad i Rogaland, med mulig anleggsstart sent i 2027 eller tidlig i 2028.

Det foreslås samtidig 11,9 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveinettet.

Regjeringen peker på at det er nødvendig å prioritere vedlikehold og forbedring av eksisterende veinett, i tillegg til å bygge nytt.

Det foreslås også 100 millioner kroner til å styrke den digitale sikkerheten på veinettet. Pengene skal blant annet bidra til å beskytte operasjonell teknologi som overvåker og styrer fysiske prosesser langs riksveinettet.

Til byområdene foreslås det 7,1 milliarder kroner, blant annet til byvekstavtaler, gang- og sykkelveier, kollektivtiltak og større kollektivprosjekter.

Mener dødsfeller nedprioriteres

I revidert budsjett for 2026 ble det vedtatt en ekstra veimilliard som en ettårig styrking veiene.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 står det at den ikke videreføres, noe Yrkestrafikkforbundet (YTF) reagerer på.

Forbundet viser til at 39,5 prosent av fylkesveinettet hadde dårlig eller svært dårlig dekke i 2025, og at risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer er over 80 prosent høyere på fylkesvei enn på riksvei.

– Dette er veier skolebussen og lastebilen må bruke hver dag. Dødsfellene må sikres, ikke nedprioriteres. Å fjerne veimilliarden nå er uansvarlig, sier YTF-leder Trude Sande.