– Signalene regjeringen nå sender skaper alt annet enn trygghet og forutsigbarhet, sier Jan Carsten Gjerløw, leder i Grønt Landtransportprogram.

Refser regjeringen: – Det henger ikke sammen

Bransjesamarbeidet Grønt Landtransportprogram mener regjeringens kutt i overføringer til Enova er dramatisk for tungbilbransjen.

Publisert

Daglig leder Jan Carsten Gjerløw i Grønt Landtransportprogram påpeker at Enova-kuttet på 3,8 milliarder kommer samtidig som regjeringens Klimastatus og -plan for 2027 peker ut tungtransport som den største enkeltsatsingen for utslippskutt frem mot 2030.

Grønt landtransport-program (GLP)

Offentlig-privat samarbeid, hvor formål er å stimulere til omstilling i transportsektoren for å realisere vedtatte nasjonale klimamål. Programmet ble etablert i januar 2021, og representer medlemsorganisasjoner, offentlige observatører og partnerbedrifter i norsk transportsektor.

– Det henger ikke sammen. Vi oppfatter norsk transportbransje som fremoverlent og omstillingsvillig, men de opplever stadig usikkerhet knyttet til politiske føringer, sier Gjerløw.

Han viser til at nesten åtte av ti nye tunge lastebiler hittil i år er fortsatt ikke fossilfrie, og stortingets mål er at alle skal være det innen tre år.

Bare 17 prosent av nye langdistansebusser hittil i år er nullutslipp, stortingets mål er 75 prosent innen 2030.

– Private aktører innen transport og infrastruktur satser på omstilling og tar stor økonomisk risiko. Signalene regjeringen nå sender, skaper alt annet enn trygghet og forutsigbarhet, sier Gjerløw. 

GLP mener dessuten at budsjettet sender motstridende signaler, og trekker frem disse eksemplene: 

  • Tungbilpakken, som skal følge opp 2030-målet i NTP, har ingen egen budsjettlinje og ingen sum. 

  • Veibruksavgiften kuttes slik at dieselprisen holdes uendret. Prissignalet mot fossil diesel i veitransporten forsvinner. 

  • Regjeringens Klimastatus og -plan sier at støtten til tungtransport «løpende» vurderes faset ut, uten at noen vet når. 

  • Regjeringen erkjenner selv at kuttet i Enova gjør at utslippseffekten av satsingen blir mindre, men oppgir ikke hvor mye. 

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sa under fremleggelsen i Stortinget at «Klima- og energifondet er stort og vil ha et stort økonomisk handlingsrom for å støtte klima- og energiprosjekter».

Gjerløw mener at selv om fondet fortsatt er på mange miliarder kroner, endrer ikke det effekten av det store kuttet.  

– Signalet fra statsbudsjettet er det bransjen leser, og Enovas styringsavtale prioriterer utslippskutt, ikke tungtransport spesielt. For private aktører som skal investere i fossilfrie kjøretøy eller lade- og fylleinfrastruktur, skaper dette nå ny usikkerhet, sier Gjerløw.

– Investeringen har lang levetid og høy risiko. Enovas støtte er ofte det som får beslutningen til å bli positiv. Når støtten kuttes, avgiftene lempes og virkemidlene bare «vurderes», utsetter bedriftene beslutningen eller velger diesel, sier Gjerløw.

Powered by Labrador CMS