Eventyrhelg på Magnor

Det er lenge siden jeg har vært på Magnor og overvært Veterandagene.

Riktignok har vi lenge vært medarrangør av lastebilene utflukt – lørdag forlater de utstillingsområdet og kjører en lang tur med Vafler hos Scania på Kongsvinger som mål, for så å kjøre tilbake igjen – slik at kollega Skallerud har alltid vært flink til å gi et godt inntrykk av den tunge delen av helgen.

Og på mange måter kan man nok si at lastebilene dominerer. Ikke bare fordi de er så schvære, men også fordi det er så utrolig mange av dem.

Hundre deltakere på en veteransamling for personbiler er bra. Men her har du mange ganger det.

Pluss busser. Pluss varebiler. Og pluss personbiler.

Men akkurat der var jeg litt betenkt en stund. For jeg besøkte Magnor Travbane fredag kveld. Og ble overveldet av alle traktorene, og alle stasjonærmotorene og alle mopedene, og lurte virkelig på hvor bilene ble av.

Det var jo mange av dem, men ikke mange nok. Lørdag, derimot – den lange travbanen ble nesten helt fylt av dem. Og her traff du også dagligbilene i mye større grad enn de som dukker opp i glansede veteranbilsammenheng.

Når så du sist en Fiat 850? Eller en Lada, eller en Daf 600? De var der alle sammen, med Angliaer og Cortinaer og Kadetter – for ikke å snakke om horder av PV’er og Amazoner.

Det hele arrangert av den lokale Lions-klubben, og ikke vet jeg hva det er de inviterer. Men det virker nesten som om alt som er gammelt og sjarmerende er velkommen.

Og det er nesten så man kan tro at bommen senkes for det jålete, superrestaurerte. Jeg så meg i hvert fall forgjeves om etter Concours-standarder. Her var alt jeg så ærlig og hederlig.

Noen høydepunkter: Norges eldste tømmerbil. Masse melkespann bakpå en langkabinbil fra Trysil Meieri. Noe traktor-aktig bygget opp av «litt Volvo, Ford og Nuffield» – og i samme åndedrag, en praktfull ramme fra svenske Nyman, nydelig påmontert en 98 ccm JAP motor fra en jordfreser og egen transmisjon. Den så ut som den var kommet rett fra et amerikansk boardtrack løp på 20-tallet. Puristene hatet den, fortalte skaperen meg.

Videre: En turkis og hvit Fairline 1955 trekkende på en like turkis og hvit Glastron fra 1958. En av de mange salgsbodene med et panser med påskriften: «Fiat 600 deler. Kr. 1200. Til uken går dette på skroten».

Etter fredagskvelden kom jeg tilbake sju på morgenen dagen etter. Noen var i ferd med å legge seg, noen var i ferd med å stå opp. Fire folk kom med traktorer fra Askim – de hadde kjørt hele natten!

Det strømmet på med biler og motorsykler av alle slag. Og jeg gikk rundt og så på telt, campingvogner, bobiler og – ikke minst – alle bomuligheter som befant seg på planene rundt omkring. Fra fastmonterte caravans, via militære containere til laftete tømmerhytter.

Camping hadde plutselig fått en helt ny betydning.

Se også: Reportasje og stort bildegalleri fra Vognmannen 2018

Og da jeg kjørte derfra klokka ti på formiddagen i retning Kongsvinger, var det som å kjøre bil på sekstitallet.

Hver annen bil jeg møtte var en gammel Volvo, en Boble – sågar fem i kortesje, klassiske, ujålete engelskmenn, noen varebiler, Mercedeser i taxi-segmentet, en og annen amerikaner – en helt uvirkelig trafikkscene.

Arrangementet avsluttes i dag, så dere som er i nærheten bør prøve å få med dere det som er igjen. Og alle dere andre må sjekke opp datoen for neste års. Dere finner ikke maken på disse breddegrader.