Mini realiserer Clubvan

Vi så den som konseptbil på årets Genève-utstilling, og tydeligvis var responsen så positiv at Mini har valgt å sette den i produksjon. Den kommer på markedet i en rekke land fra høsten 2012.

Mini Clubvan er basert på Mini-stasjonsvognen Clubman og skal få tilsvarende kjøreegenskaper og karisma. Den kan leveres med tre forskjellige motoriseringer og masse Minimalistisk ekstrautstyr.

Praktisk
Området bak de to forsetene er gjort om til et praktisk bagasjerom med grei adkomst via de to delte bakdørene og den spesielle Club-døren på høyre side.

Vinduene er maskert, og det sitter en vegg i aluminium med en rist av rustfritt stål øverst bak setene - slik at man kan laste varerommet til taket.

I mange markeder betyr det at Clubvan avgiftsbelegges som en varebil og dermed får en gunstig prislapp. Dessverre gjelder det ikke i Norge hvor det kreves et større varerom for å oppnå slike fordeler.

Britiske tradisjoner
Clubvan skal bygges ved Mini-fabrikken i Oxford, og den har stolte britiske røtter som kan spores tilbake til 1960. Da debuterte Morris Mini Van, bare et år etter den originale Mini.

Denne modellen hadde en akselavstand som var strukket med 10 cm, et avdelt varerom og delte bakdører.

Med en lengde på 396 cm, en bredde på 168 cm og en høyde på 143 cm over en akselavstand på 255 cm, har Clubvan identiske mål med Clubman.

Interiøret, det flate gulvet og sidene i varerommet er dekket med kvalitetstepper. Taket er antrasittfarget. Varerommet er utstyrt med en 12-Volts kontakt, og det er montert seks lastekroker slik at man kan feste gjenstander på betryggende vis.

Varerommet har en kapasitet på 860 liter, det er 115 cm langt og 102 cm bredt på sitt smaleste punkt. Maks nyttelast er 500 kg.

Typisk Mini
Som øvrige medlemmer i Mini-familien har også Clubvan forhjulsdrift, elektrisk servostyring, kraftige bremser, MacPherson hjuloppheng foran og multilink bak som standard.

For å holde forbruket på et minimum har den typiske Mini-finesser som auto start/stopp, girskiftindikator og regenerering av bremsekraft.

Dermed kan en Mini Clubvan D skryte av et forbruk på lave 0,39 liter på mila – ifølge Mini er dette lavere enn noen andre varebiler i segmentet.

Tre motorer
Mini One Clubvan er minste modell. Den har en 1,6-liters bensinmotor med 98 hk, gjør null til hundre på 11,1 sekunder og har en toppfart på 185 km/t. Snittforbruket er oppgitt til 0,55 liter på mila, tilsvarende et CO2-utslipp på 129 g/km.

Kraftigste modell er Mini Cooper Clubvan med 122 hk. Her oppgis 0-100 km/t på 9,8 sekunder, toppfart på 201 km/t og samme forbruks- og utslippstall som for lillebror – 0,55 l/mil og 129 g/km.

Mest effektiv er Mini Cooper D Clubvan med 112 dieselhester. Her er tallene 0-100 km/t på 10,2 sekunder, toppfart på 197 km/t, snittforbruk på 0,39 l/mil og CO2-utslipp på 103 g/km.

6-trinns manuell girkasse er standard på alle modeller, men Cooper D kan alternativt leveres med 6-trinns automat.

Fargerik
Clubvan kan leveres i fire lakkfarger, Pepper White, Ice Blue, British Racing Green metallic og Midnight Black metallic. Tak, sidevinduer, C-stolper og speilhus er lakkert i bilens farge.

Setene er utført i Cosmos sort stoff, og interiøret har pyntedetaljer i Fine White Silver. Og selvsagt fins det en rikholdig liste med tilbehør for den som vil personalisere sin Clubvan.

Selv om Mini Clubvan ikke får avgifter som en varebil hos oss, kan den bli et attraktivt alternativ for den som ønsker en toseter med et praktisk varerom. Den vil utvilsomt generere misunnelig blikk.