Ambisjonen om nullutslipp innen 2030: - Politikerne må forstå at dette ikke kommer av seg selv

Initiativtaker til møtet var Bilimportørenes Landsforening (BIL), som ønsker en diskusjon om hvilke virkemidler og tiltak som er nødvendig for å redusere klimagassutslippene fra de tunge nyttekjøretøyene.

Bakgrunnen er at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 gjør elektrifisering av lastbilflåten til et av de viktigste tiltakene innenfor veitrafikk for å nå Norges klima- og miljømål.

Til møtet ved Volvo Trucks Norges hovedanlegg på Furuset i Oslo hadde BIL altså invitert Mani Hussaini, leder av Stortingets energi- og miljøkomite, og Jone Blikra, stortingsrepresentant, som begge representerer Arbeiderpartiet. 

Her møtte politikerne Karstein Ahlin, som er administrerende direktør i Volvo Trucks Norge, og Kjetil Bergflødt, som er produktsjef for alternative drivlinjer. 

På møtet deltok også Harald J. Andersen, direktør, og Iman Winkelman, leder for næringspolitikk og analyse, i BIL.

Kommentar: «Man skulle tro det var «skuddpremie» på lastebilen når man leser om de politiske holdningene»

- Nødvendig med kraftfulle virkemidler

I Norge står lastebilene for om lag 8 til 9 prosent av Norges samlede klimagassutslipp, og nærmere 40 prosent av de samlede utslippene fra veitrafikken. 

- Dette gjør det helt nødvendig med kraftfulle virkemidler for å bringe klimagassutslippene fra tungtransporten ned i årene som kommer, sier Harald J. Andersen.

BIL-direktøren minner om at veitrafikken representerer den største utslippskilden innen ikke-kvotepliktig sektor, og at Stortinget har satt tydelige mål som berører hele verdikjeden for tunge nyttekjøretøy:

Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 70-75 prosent i 2035, sammenlignet med 1990-nivå. Stortinget har også vedtatt en ambisjon om at alle nye lastebiler som selges i 2030 skal være nullutslipp eller biogass. 

- Vi er opptatt av at politikerne forstår at dette ikke kommer av seg selv, men at det trengs enkle, effektive og ubyråkratiske virkemidler som både gjør det lønnsomt å kjøpe og bruke utslippsfrie lastebiler, sier Andersen. 

Nullutslippssoner og tilgang til kollektivfeltet 

I møtet med stortingspolitikerne var Andersen tydelig på at det bør innføres nullutslippssoner i og rundt de største byene. 

BIL mener også at det bør innføres en nasjonal tilgang til kollektivfeltet for nullutslippslastebiler. 

Dette er tiltak som Volvo Trucks Norge stiller seg bak, og som de mener vil ha positiv effekt på målet om å modernisere den samlede lastebilparken i Norge:

- Det er viktig å ha en nyansert holdning til Stortingets 2030-mål for salg av utslippsfrie lastebiler, sier Karstein Ahlin. 

Volvo Trucks Norges anbefaling er at man først tar i bruk mulighetene som allerede er tilgjengelig i dag, med økt bruk av elektriske lastebiler til lokal og regional transport. 

- Her er teknologien allerede tilgjengelig og konkurransedyktig. Med innføring av nullutslippssoner og tilgang til kollektivfelt for denne typen kjøretøy motiverer man flere til å velge utslippsfrie kjøretøy. Dette er noe vi stiller oss positive til og mener er riktig vei å gå, sier Ahlin.

LES OGSÅ:

Ikke bare el: – Avgjørende å vise kundene den store bredden av våre løsninger

Vil ha ny diskusjon veiprising 

BIL-direktør Andersen etterlyser en ny diskusjon om veiprising etter modell fra ordningen som nå er innført i Danmark:

- Vi tror både samfunnsøkonomen og sosialdemokraten Jens Stoltenberg vil være tilhenger av en modell der det innføres en kilometerbasert og CO2-differensiert kjøretøysavgift for nyttekjøretøy. Dette vil gi sterke insentiver til å velge utslippsfri teknologi for transportbransjen. I tillegg fremmer det konkurranse på like vilkår mellom norske og utenlandske transportører, sier Andersen.

Andersen peker på at eksperter som har utredet innføring av veiprising i Norge, gir tommelen opp for en slik ordning:

- Statens inntekter fra drivstoffbaserte avgifter vil gradvis falle i takt med økt salg av elektriske nyttekjøretøy. Vista Analyse konkluderer i sin utredning på oppdrag for myndighetene med at det vil være betydelig nytte knyttet til innføring av veiprising for tunge kjøretøy allerede i dag, og at samfunnsnytten vil øke vesentlig i årene som kommer i takt med Stortingets 2030-mål for tunge nyttekjøretøy. Dette er innsikt som det er viktig at politikerne også blir godt kjent med, sier Andersen.

Inngår samarbeid: – Vil gjøre ladeinfrastruktur til konkurransefortrinn

Blikra: - Gode, konkrete forslag

YrkesBil har snakket med Jone Blikra, som er klar på at møtet med bilbransjerepresentantene var nyttig:

- Det var  et veldig godt og viktig møte for oss. Vi er avhengig av god informasjon for å gjøre gode vedtak, og det fikk vi. Vi er også enige om at hvis vi skal klare å nå klimamålet på transportsiden, er det tungbil vi må tilrettelegge for, sier Blikra til YrkesBil. 

- Nå har vi jo allerede fått et marked på elbil på personbiler. Så det er jo der vi må sette inn støtet. Og så er diskusjonen hvilke virkemidler vi kan bruke for å tilrettelegge for at bransjen i større grad kan gå over på nullutslippskjøretøy, sier han.

- Hva tenker du om innspillene dere fikk? 

- Jeg ble positivt overrasket over forslaget om nullutslippssoner, altså i byene da stort sett. Det er klart det er jo et omstridt tema på mange måter, men det er noe som de aktuelle byene også kan få regulert gjennom byvekstavtaler og belønningsavtaler. 

- Vi sa også at bransjen kanskje i større grad kan være med og si noe om det, både i media og på annen måte. Hvis man mener sterkt at dette er et viktig virkemiddel, må vi også si fra om det slik at vi får en god debatt. Det synes jeg er et veldig godt tiltak, og vi har åpnet for at man kan gjøre det lokalt gjennom avtaler.

- Tilgang til kollektivfelt for lastebiler ble også nevnt? 

- Jeg synes forslaget er interessant, men nå må vi ha litt mer fakta. Hva betyr det i forhold til trafikkmengden i de feltene? Hva slags belastning vil det da være i forhold til annen type trafikk som er avhengig av å kjøre i de feltene? Men jeg synes det er et godt forslag, og det var veldig konkret.

- Hva med veiprising?

- Stortinget har i Nasjonal Transportplan sagt at det ikke er aktuelt å gå videre med nå, men den skal evalueres på nytt igjen. Men allerede nå, innenfor det bompengesystemet vi har, er det faktisk muligheter rent teknisk å nesten ha en type veiprising. Jeg tenker at det å kanskje se litt mer på å utvikle det systemet vi har, er bedre i stedet for å gå helt over på en ny type veiprising, sier Blikra. 

- Man kan kanskje få samme effekten. Det utvikler seg teknologisk og datamessig, og nå har man mye større muligheter til å differensiere kjøretøyene.

- Bilimportørene er opptatt av at politikerne må forstå at oppfyllelse av 2030-målene ikke kommer av seg selv. Hva tenker du om det?

- Vi produserer jo ikke biler selv i Norge. Så vi er litt avhengig av produsentene og produsentlandene i forhold til hva slags type kjøretøy som tilbys. Nå ser det ut som at det er biogass og el man satser i stor grad på. Vi har jo allerede avgiftsfrihet, slik at på avgiftssiden er det ikke så veldig mye mer å gjøre egentlig. Da er spørsmålet hva vi kan gjøre av andre tiltak?

- Vi må satse på tungbil nå, med tiltak for å komme i mål. Men da trenger vi litt flere konkrete forslag fra bilbransjen, og fra de som har skoene på. Slike møter som vi hadde denne uken er veldig viktig, for vi trenger rett og slett gode råd.

- Opplever du at dere har bilbransjen med dere på målet?

- Ja, absolutt. De er jo styrt av virkeligheten. Virkeligheten er slik nå for produsentene: Man får jo antakeligvis nesten ikke tak i nye dieselkjøretøyer i Europa i løpet av 10–20 år fremover. Da må vi som myndigheter også i samarbeid prøve å bruke de virkemidlene vi kan komme opp med. Bare det at man er enig om målet i seg selv gjør jo dette mye enklere, og hvert fall lettere å få til og utvikle et samarbeid, sier Blikra.

BIL-direktøren sier på sin side at de vil følge opp med flere lignende initiativ overfor andre relevante beslutningstakere i tiden som kommer.