I første omgang utarbeides kravene for C1 dekk, som kommer i 2028. Deretter kommer krav til C2 (2030) og C3 (2032).

Nye krav til dekk for å redusere mikroplastutslipp

Målet med reglene, som er en del av Euro 7, er å redusere utslippene av mikroplast med 30 prosent i 2030.

Publisert

Det er lenge siden et bildekk i hovedsak bestod av gummi. Et moderne bildekk inneholder også en rekke ulike plastforbindelser, blant mye annet. 

Norske bildekk bidrar med 8.000 tonn mikroplast i naturen hvert år, ifølge Statens vegvesen. Dette tilsvarer om lag 2 kilo mikroplast fra hvert enkelt kjøretøy.

- EU arbeider nå med detaljene i de nye kravene som blir innført fra 2028, sier Daniel Thorsell i Statens vegvesen. 

Formålet med regelverket, som er en del av Euro 7 hvor de nye kravene til dekk inngår, er å redusere mikroplastutslipp med 30 % til 2030.

Krav i tre runder

I første runde, fra 2028, gjelder krav for nye dekk som blir introdusert til markedet. 

FORKLARER: Daniel Thorsell i Statens vegvesen, Kjøretøyavdelingen.

To år senere, i 2030, kommer krav om at alle nye biler som selges skal ha montert dekk som tilfredsstiller kravene. 

I 2032 kommer krav som gjelder alle dekk som omsettes, også til ettermarkedet. 

- Målet er å konstruere dekk som slites mindre, sier Thorsell. 

- Disse årstallene gjelder personbildekk. Hva med dekk for tyngre kjøretøy?

- Ja det kommer nye regler for dekk-klassene C1 (personbil), C2 (dekk for lette nyttekjøretøyer) og C3 (dekk for tunge nyttekjøretøyer). I første omgang utarbeides kravene for C1 dekk og de kravene kommer i 2028. Deretter kommer krav til C2 (2030) og C3 (2032), forteller Thorsell til YrkesBil.

- Hvilke konsekvenser kan endringene få for dekkenes egenskaper?

- Per nå er kun målemetode fastsatt, og det arbeidets fortsatt med kravnivå, så dessverre er det foreløpig lite konkret å dele om dette, svarer Thorsell.

Gir mer dekkslitasje

Moderne biler er tyngre enn eldre biler. Dette skyldes til dels batteripakkene, men også at moderne biler er større og har mer sikkerhetsutstyr. 

Med økt tyngde kommer også økt slitasje. 

- Det viktig å merke seg at til tross for at elbiler sliter mer dekk enn andre biler, så er det totale miljøregnskapet likevel positivt for elbiler. Elbilene har ikke lokale utslipp når de kjører, og fordi bilene regenerer energien blir det også mindre bremseslitasje og bremsestøv fra disse, sier Thorsell. 

Og det er ikke bare krav om mindre mikroplastutslipp EU setter til nye dekk. Som YrkesBil har omtalt i flere omganger, gjelder det også blant annet krav til lavere rullemotstand:

Kjørestil påvirker mest

Selv om bilens vekt påvirker dekkslitasjen, er det mye sjåføren kan gjøre for å redusere dekkslitasje og utslipp. 

– For eksempel har kjørestil og -kunnskap stor betydning. Jo mer aggressivt du kjører, desto mer dekk sliter du. Sjåførens adferd har stor innvirkning på dekkslitasjen, sier Thorsell. 

I tillegg er det viktig å ha riktig lufttrykk i dekkene. Har du for høyt eller for lavt lufttrykk, sliter det mer på dekkene. 

– En rolig kjørestil er derfor bra både for miljøet og for lommeboka. Å bruke piggfrie vinterdekk i sommerhalvåret er en dårlig idé, fordi disse slites veldig raskt ned og gir dårligere trafikksikkerhet, sier Daniel Thorsell. 

Hva skjer med mikroplasten? 

Partiklene fra bildekk ender opp sammen med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer. 

– Alt dette, veistøv, mikroplast og andre stoffer gjør skade på natur og mennesker. Statens vegvesen samarbeider tett med Miljødirektoratet for å lære mer om hvordan vi kan redusere utslipp av mikroplast, avslutter Daniel Thorsell.

Euro 7

EUs avgassregelverk er nå i sin sjette versjon (Euro 6/VI). 

Selv om utslippene målt i laboratorium, har gått dramatisk ned opplever fortsatt norske og europeiske byer for høye nivåer av NOx og partikler fra forbrenningsmotorer. 

Siden avviket mellom laboratoriemålt og reelt utslipp i trafikken fortsatt er større enn ønskelig tas det gjennom EUs «Green Deal» nå tak for å utvikle neste generasjons avgasskrav. Kommisjonen presenterte i november 2022 derfor forslag til ny avgassforordning - KOM(2022)586 som den 24 april 2024 ble vedtatt som forordning (EF) 2024/1257.

Det nye regelverket erstatter dagens Euro 6 (EF) nr. 715/2007 og Euro VI (EF) nr. 595/2009 og har som formål å redusere miljø- og helseskadelige utslipp fra veitrafikken. 

Kommisjonen har lagt vekt på å forenkle foregående regelverk ved å samle utslippsstandarder for både lette og tunge kjøretøy i ett regelverk, samt likestilt kravsnivåene for fossil-, fornybar- og nullutslippskjøretøy slik at regelverket er teknologinøytralt.

Hovedpunktene i forordningen:

  • For lette kjøretøy videreføres i all hovedsak Euro 6 avgasskrav til Euro 7, et unntak er måling av partikler hvor nå partikler ned til 10 nm inkluderes i utslippsmålingen.
  • For tunge kjøretøy skjerpes utslippene på generell basis.
  • Det innføres reguleringer av lystgass (N2O)
  • Det innføres grenser for partikkelutslipp fra bremser og mikroplast fra dekk (inkludere også nullutslippskjøretøy).
  • Krav til at kjøretøy opprettholder originale utslippsnivåer skjerpes
  • Det innføres krav til holdbarhet for høyspentbatterier for å bidra til elektrifisering av transportsektoren ved at publikums tillit til ny teknologi øker, samt for å sikker høy levetid på de resursintensive batteriene.
  • Euro 7 begrenser muligheten til manipulasjon av kjøretøy i henhold til forordning (EU) 2018/858 og muliggjøre at PKK- og trafikksikkerhetsdata kan innhentes digital via OBD (on board diagnostics system) eller OTA (over the air).
  • Data generert av kjøretøyets systemer for å overvåke samsvar med krav i denne forordning skal følge krav om tilgjengelighet iht. forordning (EU) 2023/2854.
  • Hvert kjøretøy skal ha et så kallet EVP (Environmental vehicle passport) som skal innholdet oppdatert miljøinformasjon knyttet til kjøretøy. EVP skal være tilgjengelig for eier.

Forordningen bygger videre på den evaluering av Euro 6/VI som Kommisjonen tidligere har gjennomført sammen med konsortiet CLOVE. Ut fra evalueringen identifiserte Kommisjonen tre mulige policyalternativer, med varierende ambisjonsnivå. I forordningen er det besluttet å gå videre med policyalternativet med middels ambisjonsnivå, siden det gir best utslippsreduksjon i forhold til kostnad samtidig som det er i tråd med den grønne og digitale omstillingen i «the green deal».

Forordningen trådte i kraft i EU 28. mai 2024. Kravene i forordningen har følgende ikrafttredelsesdatoer:

Lette kjøretøy: 30 måneder etter ikrafttredelse av forordningen for nye kjøretøy og 42 måneder for nye typer 

Lette kjøretøy må overholde forskriftens krav innen 30 måneder respektive 42 måneder for nye typer av kjøretøy. Tunge kjøretøy må overholde forskriften innenfor for tunge kjøretøy er 48, respektive 60 måneder.

 Kilde: regjeringen.no 

Powered by Labrador CMS