FRUSTRERT: Lasse Sætre, produktsjef i Volvo Norge, er oppgitt over at norske kjøretøyforskrifter ikke henger med på utviklingen produsenter som Volvo gjør for å redusere utslippene - slik myndighetene krever av dem. Her med de dagsferske nye FH Aero-modellene i Gøteborg denne uken.
FRUSTRERT: Lasse Sætre, produktsjef i Volvo Norge, er oppgitt over at norske kjøretøyforskrifter ikke henger med på utviklingen produsenter som Volvo gjør for å redusere utslippene - slik myndighetene krever av dem. Her med de dagsferske nye FH Aero-modellene i Gøteborg denne uken.

Importøren fortviler: Norske kjøretøyforskrifter setter kjepper i hjulene for Volvos Aero-modeller

Med sin splitter nye Aero-serie hevder Volvo å kunne redusere drivstofforbruk og utslipp med inntil fem prosent. Men i Norge får de ikke utnyttet fordelene der de kanskje monner mest, på vogntog med 24 eller 25,25 meters lengder, på grunn av regelverket.

Fronten på Volvo FH Aero-førerhuset, som ble lansert med brask og bram denne uken, er forlenget med 24 centimeter i forhold til den vanlige Volvo FH. Formålet er forbedrede aerodynamiske egenskaper.

Bakgrunnen er et EU-direktiv fra 2020, der man åpnet for lengre førerhus for å bedre aerodynamikken og redusere forbruk og utslipp.

Volvo opplyser at energiforbruk og utslipp med disse grepene reduseres med inntil 5 prosent på FH Aero, sammenlignet med den vanlige FH.

– Potensialet for å spare drivstoff og redusere utslippene er naturligvis størst på de tunge og lange vogntogene, som kjører lengre distanser i høy hastighet. Derfor er det fortvilende at vi i Norge ikke har fått tilpasset lovverket, slik at vi kan utnytte Aero-fordelene på 24 meters tømmerbiler og modulvogntog på 25,25 meter, sier Lasse Sætre til YrkesBil. Han er produktsjef i Volvo Norge.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Den bedrede aerodynamikken kommer blant annet av betydelig mer avrundede former i «hjørnene» av førerhuset, samt innføringen av kamerasystem til erstatning for sidespeil, forklarte Mattias Ahlberg fra Volvo Trucks under lanseringen i Gøteborg denne uken.
- Den bedrede aerodynamikken kommer blant annet av betydelig mer avrundede former i «hjørnene» av førerhuset, samt innføringen av kamerasystem til erstatning for sidespeil, forklarte Mattias Ahlberg fra Volvo Trucks under lanseringen i Gøteborg denne uken.

Skuffet

Sætre forteller at han tidlig i januar kontaktet Vegdirektoratet både muntlig og skriftlig for å høre om de kunne se på mulige endringer i lovverket. Dette slik at de nye FH Aero-modellene fra Volvo skal kunne benyttes i alle vogntogkombinasjoner i Norge – slik de kan i andre europeiske markeder.

– Selv etter en purring har vi knapt fått respons hittil. Det er skuffende at myndighetene ikke har vist større interesse for å komme oss i møte på dette – med tanke på de ambisjonene som er satt for nettopp reduksjon av utslipp fra veitransporten, sier Sætre.

Da YrkesBil kontaktet Vegdirektoratet om problemstillingen onsdag ettermiddag, 31. januar, og fremsatte spørsmålene og kritikken Lasse Sætre kommer med i denne artikkelen, tok det imidlertid bare to timer før et relativt utfyllende svar kom tilbake. 

Les hele svaret nederst i artikkelen. 

Mangler en setning 

Men først litt om kjernen i problemstillingen Volvo Norge baler med. Det er i «Forskrift om bruk av kjøretøy» at utfordringen ligger. I paragraf 5-4, punkt c og d, er kjøretøy og vogntog som er utstyrt med aerodynamiske innretninger i henhold til de nye EU-reglene tatt inn i teksten.

Men siden tømmervogntog (24 meter) og modulvogntog (25,25 meter) ikke regnes som «normaltransport» har disse sine egne bestemmelser i paragraf 5-5.

– Her gjelder imidlertid ikke reglene fra paragrafen over, altså 5-4, lenger. Og siden dette med «aerodynamiske innretninger» ikke er tatt inn i paragraf 5-5 kan ikke tømmervogntog eller modulvogntog benytte våre Aero-modeller, slik regelverket er utformet i dag. Da blir de noen centimeter for lange, forklarer Lasse Sætre.

– Det vi egentlig ber om, er at den setningen som gjelder tillatelse for at kjøretøy og vogntog med aerodynamiske innretninger kan overstige tillatt lengde, også tas med i paragraf 5-5 slik at vi kan få utnyttet de nye egenskapene i vår nye Aero-serie også på modulvogntog og i tømmertransport, sier Sætre.

Han presiserer at gjeldene sporingskrav for den aktuelle kjøretøykombinasjonen naturligvis må innfris, også med den ekstra «Aero-lengden».

– Det vi ber om er kun ekstra «Aero-lengde» på de kombinasjonene der gjeldende sporingskrav innfris, sier Sætre.

Sverige tillater

Han har vært i kontakt med Trafikvärket i Sverige, og der fikk han raskt svar:

– De bekreftet at regelverket i Sverige allerede er endret, slik at Aero-serien kan benyttes i alle typer transporter og vogntoglengder, sier Sætre.

34 METER: I Sverige kan for eksempel dette vogntoget på 34 meter benytte de nye FH Aero-hyttene, som har 24 centimeter lengre 'snute' enn standard FH. Trekkvognen på bildet er en FH16 med 780 hestekrefter og XXL-hytte.
34 METER: I Sverige kan for eksempel dette vogntoget på 34 meter benytte de nye FH Aero-hyttene, som har 24 centimeter lengre "snute" enn standard FH. Trekkvognen på bildet er en FH16 med 780 hestekrefter og XXL-hytte.

Sætre poengterer at grunnen til at Volvo Norge ikke har kunnet ta opp problemstillingen med Vegdirektoratet – eller gå ut offentlig med det – tidligere, er at Volvo har ønsket å holde sin forestående produktlansering hemmelig.

Fra før er det DAF som har utnyttet EU-regelverket om førerhus-forlengelse for aerodynamiske formål, men YrkesBil er ikke kjent med om de har tatt opp problemstillingen med norske kjøretøymyndigheter.

Nå som Volvo Aero-katten er ute av sekken ønsker Sætre imidlertid full oppmerksomhet rundt utfordringen.

– Jeg har også vært i kontakt med Norges Lastebileier-Forbund, og vil se om vi kan få med oss flere til å trykke på, sier Sætre.

Vegvesenet: Vil vurdere på nytt

Svaret YrkesBil får fra Statens vegvesen/Vegdirektoratet i ettermiddag, onsdag 31. januar, er signert Elin Elisabeth Norby, som jobber i Statens vegvesens avdeling for Myndighet og regelverk, Veg- og trafikkjuridisk.

Her forklarer hun hvorfor reglene er som de er, men åpner også for at de vil vurdere å se på saken på nytt.

Vi gjengir her svaret i sin helhet:

«Motorvogner med forlenget aerodynamisk førerhus er tillatt å bruke i henhold til norsk regelverk. I henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 5-4 nr. 4 bokstav d kan «Kjøretøy og vogntog hvor bilen er godkjent med førerhus i henhold til direktiv 96/53/EF som endret ved direktiv (EU) 2015/719 artikkel 9a … overstige tillatt lengde som gitt i § 5-4 nr. 4 bokstav a tabell 4. Tillatte lastlengder og sporingskrav i bokstav b pkt. 1 til 5 skal ikke overskrides.»

Denne bestemmelsen gjelder imidlertid bare for vanlige vogntog, ikke for modulvogntog og 24-metersvogntog. Vi er kjent med at flere aktører i bransjen etterlyser mulighet for å kunne benytte biler med aerodynamisk førerhus i modulvogntog og 24-metersvogntog, når dette gir lengde noe over 25,25 / 24,00 meter.

Til nå har vi i Norge valgt å ikke akseptere lengde ut over 25,25 meter for modulvogntog selv om førerhuset er typegodkjent som aerodynamisk

Elin Elisabeth Norby, Statens vegvesen

Vegnettet som tillates for modulvogntog og 24-metersvogntog i Norge er valgt ut på bakgrunn av de kravene som stilles til vogntogenes sporingsegenskaper. Til nå har vi i Norge valgt å ikke akseptere lengde ut over 25,25 meter for modulvogntog selv om førerhuset er typegodkjent som aerodynamisk, nettopp fordi vi er usikre på konsekvensene dette får med hensyn til vogntogenes sporingsegenskaper.

Vi ser imidlertid at det grunn til å foreta en ny vurdering av om overskridelse av tillatt lengde kan tillates for modulvogntog og 24-metersvogntog med aerodynamisk førerhus iht 96/53/EF artikkel 9a. Temaet er særlig aktuelt ettersom det i forslag til endring av direktiv 96/53/EF som ble lagt frem i sommer, er foreslått å tillate tilsvarende lengdeøkning for nullutslippskjøretøy og -vogntog uten at dette er knyttet til aerodynamikk.

Vi mangler per nå noen interne avklaringer før vi vet om vi det vil være tilrådelig å tillate økt lengde for modulvogntog med aerodynamisk førerhus. Dersom vi kommer til at det er tilrådelig, vil et forslag kunne sendes på høring i løpet våren. Når en eventuell regelendring kan være på plass avhenger deretter av lengde på høringsfrist (6 uker til 3 måneder) og hvilke tilbakemeldinger vi får på forslaget», skriver Elin Elisabeth Norby til YrkesBil.

Dermed ser det ikke ut til at siste ord er sagt i denne saken. 

Powered by Labrador CMS