TØI: Innfasing av el-lastebiler i Norge går for sakte

«De siste årene har el-lastebiler fått lenger rekkevidde, raskere lading, bedre pålitelighet og økte bruksmuligheter. Prisene faller gradvis. Likevel er det en lang vei å gå for godstransporten om Norges klima- og transportmål for 2030 skal nås», skriver Transportøkonomisk institutt (TØI) og SINTEF etter å ha studert overgangen til lavutslippsløsninger i lastebilbransjen.

Samtidig har forskerne en formening om hva som må til:

«Det må bli bedre lademuligheter, strøm- og nettkapasitet, flere og forutsigbare insentiver, og de mange små aktørene i lastebilnæringen må med i omstillingen. Aktørene forventer også at biogass må være en del av markedet skal en nå det nasjonale målet om 100 % salg av nullutslippslastebiler i 2030».

Hittil i år utgjør nyregistrerte elektriske lastebiler 7,75 prosent av det totale antall nyregistrerte lastebiler med totalvekt over 4.250 kilo i Norge, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken.

Det er i den ferske rapporten «Framskritt og fremtidsutsikter for innfasing av el-lastebiler i Norge» at forskerne Daniel Ruben Pinchasik (TØI), Erik Figenbaum (TØI), Hampus Karlsson (SINTEF) og Simen Rostad Sæther (SINTEF) har sett på brukererfaringer, barrierer, drivere og læringspunkter for nullutslippsomstillingen i tungtransporten.

Prisspørsmål

Forskerne har i arbeidet intervjuet transportører, leverandører og myndigheter, og peker blant annet på at elektriske lastebiler så langt har størst fokus i markedet, mens de mener biogass har tatt over hydrogens tiltenkte rolle på lange distanser. 

«El-lastebiletterspørselen drives av store bedrifters nullutslippsstrategier, selv om også mellomstore og mindre bedrifter har gjort investeringer pga. etterspørsel i anbud og fra kunder», skriver forskerne.

Så er det en kjensgjerning at det kommer stadig nye og bedre elektriske lastebiler på markedet, men de er fortsatt 2-2,5 ganger dyrere enn dieselbiler. 

En McKinsey-rapport fastslo nylig at kostnadene for alternative drivlinjer må reduseres med opptil 50 prosent innen kort tid, om klimamålene i Europa og USA skal kunne nås.

TØI-forskerne påpeker også at drifts- og ladeopplegget kan påvirke lønnsomheten, inkludert hvilke ruter og områder som kan betjenes, noe som gjør at den totale eierskapskostnaden (TCO) blir vanskelig å regne på.

Når det gjelder elektriske lastebiler forventer lastebilbransjen rask utvikling av teknologi, ytelse, pris, tilgjengelighet og økt produksjon. 

«Dette vil åpne opp nye bruksområder og bedre lønnsomheten. Samtidig er de fleste aktørene skeptiske til at målene for 2030 kan oppnås uten biogass. Noen forventer en rolle også for hydrogen og fortsatt bruk av dieselbiler», skriver forskerne. 

Det nevnes også at Norge er et lite marked der spesielle behov kan bli nedprioritert når etterspørselen løsner på kontinentet.

LES OGSÅ:

– Nå må vi bruke den teknologien vi har, der det fungerer

Konsulentrapport: Prisen på alternative drivlinjer må halveres

Kritisk med forutsigbarhet 

Investeringsstøtte til kjøretøy og infrastruktur, innkjøps-/anbudskrav, bompengefordeler og tiltak for ladeutbygging har vært svært viktig for aktører som tidlig har tatt i bruk ny teknologi, påpeker TØI-rapporten. 

Forskerne er klare på at det fortsatt er et stort behov for ytterligere virkemidler: 

«Forutsigbarhet, langsiktighet og en mer helhetlig politikkutforming er kritisk. Plutselige endringer i rammebetingelser er krevende. Flere mener at endringer i vilkårene for ENOVA-støtte øker usikkerheten, i tillegg til å kunne gi uheldige utfall mht. segmenter som vinner fram».

Det er under to uker siden Bilimportørenes Landsforening og Volvo Trucks Norge gjennom YrkesBil «påpekte nettopp stor usikkerhet blant flere som skal investere i nytt transportmateriell», og begrunnet i innretningen på Enovas støtteordning.

I etterkant har Enova også svart på kritikken. 

LES OGSÅ:

Kritiske til Enova-støtteordning: – Mange kunder tør ikke legge inn ordre på elektriske lastebiler

Dette svarer Enova på kritikken fra lastebilbransjen

Favoriserer store aktører

Som Norges Lastebil-Forbund (NLF) alltid understreker, består transportbransjen av flest små og mellomstore (etter norsk målestokk) aktører. 

«For disse er omstilling og elektrifisering av flere grunner spesielt utfordrende. De opplever at politikken i for liten grad bidrar til at de kan omstille seg. 

Minimumskrav og økt vekting av miljø i anbudskonkurranser har ført til at transportører har etterlyst og fått spesialbygde kjøretøy hos leverandører. Slike krav kan favorisere store aktører og det er risiko for konkurransevridning mellom små og store aktører med ulike kostnadsforutsetninger», skriver TØI-forskerne. 

Samtidig etterlyser de mer helhetlig politikkutforming, og mener ansvaret for rammebetingelser og støtteordninger oppleves som fragmentert.

Hele TØI-rapporten 2036/2024 finner du her: Fremskritt og fremtidsutsikter for innfasing av el-lastebiler i Norge. 

Rapporten er for øvrig et samarbeid med SINTEF og utarbeidet innenfor FME MoZEES, et forskningssenter for miljøvennlig energi.

LES OGSÅ:

– Gass vil være viktig i lang tid fremover – ikke minst i Norge

LES OGSÅ:

• 

  Rekordinteresse for elektriske lastebiler – men varsler at Norge trolig ikke når 2030-målet

• 

  Norsk-tysk samarbeid om lade- og flåtestyring

• 

  Åpnet ny døgnhvileplass med tungbillading

• 

  Tine med storhandel: 40 nye Volvo

• 

  Bransjen krever forutsigbarhet: Dette svarer Enova om videre støtte til tungtransporten

• 

  Scania lover «godt over 800 kilometer på én lading»

• 

  Traton-toppen om nye batterier: – Det vil bli den virkelige «game changeren»

• 

  Ny undersøkelse: Dette sier norske transportører om erfaringene med elektriske lastebiler

• 

  BIL krever handling: – Modell for nettleie saboterer elektrifiseringen

• 

  Posten Brings lengste rute på el: Trondheim – Stokke på én lading