ELEKTRISK: – Innen fem år kjører Børstad Transport flere biler med elektrisk drivlinje enn med diesel, sier Sverre Myrvold Bjerve til YrkesBil.

– Innen fem år har vi flere elektriske enn dieseldrevne lastebiler

Børstad-sjef Sverre Myrvold Bjerve tviler ikke på at fremtidens tungtransport er elektrisk. Men myndighetenes 2030-mål mener han er utopisk.

Publisert

At fremtiden er elektrisk er han ikke i tvil om, daglig leder Sverre Myrvold Bjerve i Stjørdalsbedriften Børstad, tidligere kjent som Børstad Transport.

– Vi elektrifiserer når og der vi kan, og vi så gjerne at det gikk raskere – men fortsatt er ikke eldrift egnet for all slags transport, fastslår han.

Med omfattende ekspertise også på avfallsbehandling, slamsuging og spillolje i tillegg til transportvirksomheten, har tidligere Børstad Transport nå blitt til Børstad, inkludert ny logo. 

Mest er dette en organisasjonell endring – antall biler i den opprinnelige transportvirksomheten er fortsatt 79, og antall ansatte er 120.

Bilparken består av 36 Scania, 31 Volvo og 10 Mercedes-Benz - i tillegg to lettvektere fra Ford og Skoda.

SPESIALBILER: De fleste av bilene til Børstad Transport er spesialbiler.

Konkurransefordel

– Dere har åtte el-tungbiler i drift. Kan du oppsummere erfaringene dere har gjort så langt?

– Erfaringene er svært gode, og vi er veldig fornøyde med satsningen. Vi var usikre helt i starten for hvordan dette ville ende, for vi visste at den gjengse sjåføren er glad i lyd, glad i motor – og han har en ekte motorinteresse. Dette var utgangspunktet.

– Så kom jeg etter hvert inn som daglig leder, med mine visjoner på hva vi burde gjøre for å skape en forretningsmessig bærekraftig fremtid. Teknologiskiftet måtte vi ta tak i, fordi vi mente at det ville gi oss en konkurransemessig fordel.

Fungerer veldig bra

– Det var om å gjøre å få ulike synspunkter til å møtes, for det var to litt forskjellige interesser her som det var spennende å takle. Men vi startet nå med én bil til å begynne med, og fikk gode erfaringer med den. Litt oppstartstrøbbel er det gjerne, men vi kom i gang – og vi så fort at den største utfordringen er infrastruktur; å få ladet disse bilene.

– Vi har en dieselpumpe stående utenfor her, og tidligere var det jo bare å fylle raskt med den og kjøre videre. Her støtte vi på en ganske høy terskel for at også sjåførene skulle bli fornøyde med det nye konseptet.

– Derfor investerte vi i et eget ganske kraftig hurtigladeanlegg, slik at sjåførene skulle oppleve at det gikk litt unna, og at man ikke nødvendigvis måtte stå over natten og lade.

– Dette har vært viktig. Når man kan lade raskt slik at bilene er ute på veien, og man legger til rette ruter som fungerer med den rekkevidden vi faktisk har å gå på, så fungerer dette veldig bra – og driftskostnadene er konkurransedyktige med diesel.

Konkurrerer godt med diesel

– Da er det totalkostnadene du tenker på, for drivstoffkostnadene må jo være betydelig lavere?

– Ja, drivstoffet er vesentlig billigere, men igjen må vi huske at strømprisene har blitt mye høyere – og med hurtiglading får man dessuten noen effektledd i tillegg som gjør at nettleien blir forholdsvis høy. Når vi tar alle faktorer med er det fortsatt billigere, men kostnaden er nok noe høyere enn vi kanskje forventet i utgangspunktet.

– Totalt sett ser vi likevel at det konkurrerer godt driftsmessig – og kanskje vel så det – med diesel.

FELLESKJØPET: Avtalen med Felleskjøpet krever 26 biler til transport av fôr, korn og distribusjonskjøring ellers i Midt-Norge.

El-dominans innen fem år

– I løpet av året vil dere ha ti slike biler. Hva slags overgangstakt planlegger dere videre?

– Ja, det stemmer. Vi elektrifiserer der vi kan, der det er mulighet for dette. Når vi utarbeider investeringsbudsjett for neste år nå, ser vi på hva som må skiftes ut, og på hvor vi kan implementere elektrisk drift. Vi vil holde så høy overgangstakt som mulig i tiden fremover.

– Her er det, slik det også sies blant annet hos Volvo, elektrifisering der det er mulig?

– Ja, og det betyr at vi starter ikke med langtransport. Vi har dessuten mange biler med spesialpåbygg som eksempelvis slamsugere og bulkbiler for Felleskjøpet, som også krever energi når de skal levere. I slike tilfeller er eldrift ennå litt prematurt, i alle fall i noe omfang.

- Når tror du Børstad Transport kjører flere biler med elektrisk drivlinje enn diesel?

– Innen fem år.

Differansen blir mindre

– Hvor viktig er Enova-støtte ved anskaffelse av elektriske tungbiler?

– Det har vært veldig viktig. Det koster svært mye for produsentene å utvikle disse nye løsningene, og da vil bilene i den tidlige fasen være mye dyrere enn vi er vant til. Vi hadde nok ikke gjort dette uten Enovas støtte, nei – det tror jeg ikke hadde vært mulig. Det har vært viktig at Enova har vært med på dette, både på biler og ladeanlegg.

– Er prisnivået nå på vei nedover?

– Ja, direkte nedover er litt vanskelig å si, men det ser ut til at kurven videre oppover stopper litt opp nå. Prisnivået ser ut til å stabilisere seg litt, slik at differansen etter hvert vil bli mindre.

SPILLOLJE: Innsamling og viderebehandling av spillolje, og innsamling av spesialavfall, krever tankkapasitet.

Avgjørende for investering

– Batteriprisene er også på vei nedover, og har blitt ganske kraftig redusert. Siden dette er den dyreste bestanddelen i bilen, hjelper selvsagt dette godt på.

– Jeg antar at det i sum vil utligne seg ganske raskt, slik at vi kan komme dit at man ikke lengre er avhengig av Enova for å gjøre en sånn investering.

– Er denne støtten tilfredsstillende i forhold til nær dobbelt pris sammenlignet med tilsvarende dieselbil?

– Det blir jo aldri nok, for å si det slik, men det er mange ting som påvirker en slik investeringsbeslutning. Det ene er at vi ønsker å kutte utslipp, det andre er det markedsmessige; hva kundene ønsker å betale for dette. Enkelt sagt: Hva vil de betale for å ha nullutslipps-transport? Vi må jo ofte ta oss litt mer betalt for å levere disse løsningene, og da er vi avhengige av at vi har kundene med oss på dette. Til syvende og sist blir dette avgjørende for om vi investerer eller ikke.

Minst over-natten-lading

– Hvor enkelt eller vanskelig er det å søke om Enova-støtte?

– Det har vært ganske greit. Vi har en bilansvarlig her som har god oversikt over gangen i det. I tillegg er billeverandørene ganske behjelpelige.

– Hvor nødvendig vil det være å ha egen ladeinfrastruktur internt i virksomheten?

– Slik det ser ut nå, vil jeg si at dette er essensielt. Det er ikke lagt til rette for lading ute langs veiene, og vi har ingen Elon Musk i lastebilbransjen som startet med ladeinfrastrukturen før han begynte å selge bilene.

– Noe jeg tror mange vegrer seg for i dag, er å bli stående i ladekø. Derfor mener jeg det er svært viktig at man i det minste har over-natten-lading internt med små 50 Watts ladere. Så er det de som går lenger og investerer i hurtigladeanlegg, sier Sverre Myrvold Bjerve i Børstad.

Må snart utvide

– Hva har Børstad gjort?

– Vi har begge deler. Hurtigladeanlegget er det kraftigste du får i dag, med totalkapasitet 3 Megawatt og mulighet for å levere 450 kW pr. stolpe. Da får man ladet ganske raskt, eventuelt også med en ekstra lading i løpet av dagen.

– Alle kan selvsagt ikke gjøre dette, det er det ikke nok kapasitet i nettet til å klare. På et industriområde som her vi holder til, kunne jo alle andre lade hos oss for å utnytte de anleggene som faktisk finnes. Allerede nå ser vi at ladeanlegget vårt er for lite, så vi må ganske snart utvide igjen.

AVFALL: Børstad er store på avfallshåndtering - i vid forstand.

Mer helhetlige planer

– I hvilken grad vil offentlig støtte ha betydning – eller være avgjørende – for etablering av slik infrastruktur?

– Slik støtte mener jeg kanskje er enda viktigere enn støtte til biler. For lastebileiere, også de som er litt mindre enn oss, er nok dette bøygen for å ta en slik investering.

– Dersom myndighetene mener dette er noe vi skal satse på, så bør det komme gode virkemidler for at folk skal tørre å investere i det. Det bør i tillegg ligge anlegg langs hovedfartsårene – og dette kan ikke private ta ansvaret for. Her må det inn litt større og mer helhetlige planer, etter mitt syn.

Hardt å oppnå

– Er ikke nettopp dette avgjørende for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslippsbiler innen 2030?

– Jo, det blir ikke nok fart i dette hvis man ikke kan stole på at den nødvendige infrastrukturen kommer opp fort nok.

– Slik situasjonen er i dag: Er ikke 2030-målet helt urealistisk?

 – Ja, alt tyder på det. Vi måler oss mot dette selv, og har et eget klima- og energiregnskap der målet vårt er at vi skal klare 50 prosent reduksjon av utslipp innen 2030. Dette er tøft, men for bilene til Børstad Transport tror jeg vi skal klare klimamålene.

– Vi snakker om en ganske betydelig utfordring for alle her?

– Ja, det stemmer. Men dersom man satser høyt, vil man kanskje lande i nærheten et sted, selv om jeg tror 50 prosent kutt innen 2030 blir hardt å oppnå.

EGEN BUSS: Børstads sjåførklubb disponerer blant annet en ominnredet turistbuss til sosiale tiltak.

Sterkere engasjement, takk

– Og så skal alle nysolgte lastebiler samme år være nullutslipp?

– Det er utopi slik det ser ut i dag. Vi har fått lovnader om at vi neste år får de første langtransportbilene med rekkevidde på 60 mil, og det vil selvsagt hjelpe. Nettopp langtransporten må løses hvis dette skal lykkes – det er der kilometerne rulles.

– Dette er kjempespennende, og en utfordring bransjen aldri tidligere har sett. Mulighetene ligger i å være tidlig ute og skaffe seg kompetanse, men jeg ror det er for få som tør å hoppe på denne bølgen akkurat nå. Det høye rentenivået vi har bremser mange, og setter kjepper i hjulene for å hive seg på en bil som er dobbelt så dyr.

– Vi jobber dessuten i en lavmargin-bransje. Det er ikke nødvendigvis her innovasjonen på bilfronten skjer, og at man tar sånne tøffe økonomiske steg. Dette er det viktig å huske. Med et slikt utgangspunkt må myndighetene engasjere seg sterkere og bistå mer, om de mener alvor med dette.

– Enova er vel og bra, men på infrastrukturspørsmålet synes jeg de har vært for defensive, slutter Sverre Myrvold Bjerve i Børstad.

Powered by Labrador CMS