Tester om brøytebilene kan kjøre raskere og fjerne like mye snø

Sammen med de fleste norske plogleverandørene har Statens vegvesen gjennomført en omfattende test av brøyteploger for å undersøke om økt hastighet påvirker hvor mye snø som blir liggende igjen på vegen.

Testene ble gjennomført over seks dager på Leirin flyplass på Fagernes. Leverandørene stilte med utstyr produsert i Norge, Sverige, Estland, Tyskland og Italia.

– Vi testet ploger i seks dager, og det ble noen lange dager, sier Bård Nonstad, sjefingeniør i Statens vegvesen.

Vil oppdatere kunnskapsgrunnlaget

Bakgrunnen for testen er dagens kontraktskrav i driftsavtalene, der brøyting normalt skal skje i maksimalt 40 km/t. Tidligere forsøk har vist at en større andel snø kan bli liggende igjen dersom hastigheten økes.

Forrige gang Vegvesenet gjennomførte en tilsvarende test var i 2011. Den gangen ble plogene testet på saltet veg med snøslaps. Årets test ble gjennomført under helt andre forhold.

– Denne gangen var det kaldt, og den innfreste snøen var tung og kompakt, nærmest som fokksnø. Formålet var rett og slett å få mer kunnskap om dagens brøyteploger på en vinterveg, sier Nonstad.

Brøytesjåfør testet hver plog i fire hastigheter: 30, 40, 50 og 60 km/t. Avgrensede testfelt ble merket med kjegler og spray, og i disse feltene ble restsnø målt etter hver passering.

I tillegg til hastighet ble ulike skjærvinkler og snøutkast vurdert for de forskjellige plogtypene.

Overraskende funn

Et sentralt spørsmål har vært om høyere fart gir dårligere brøyteresultat.

– Foreløpige resultater viser ingen klar sammenheng mellom brøytehastighet og mengden restsnø. Så det korte svaret er nei, sier Nonstad.

Han presiserer samtidig at konklusjonen ikke kan baseres på restsnø alene.

Under testene rapporterte sjåføren at enkelte ploger opplevdes som ustabile når hastigheten passerte 45 km/t. Stabilitet og kjøreegenskaper er avgjørende både for førerens sikkerhet og for øvrige trafikanter.

Vegvesenet registrerte også at høyere hastighet påvirker hvordan snøen kastes ut fra plogen. Selv om testen ble gjennomført i relativt tørr snø, er det ofte slaps, isklumper og grus i snømassene ute på riks- og fylkesvegnettet.

– Vi må også ta vare på folk og infrastruktur langs vegene. Skal vi øke farten på brøytebilene, må vi tenke oss godt om, sier Nonstad.

Fagsamling og videre arbeid

I etterkant av testdagene inviterte Statens vegvesen til en fagsamling på Fagernes. Representanter fra entreprenører, fylkeskommuner, Vegvesenet og øvrige bransjeaktører deltok.

Ifølge Nonstad er det samlet inn store mengder data som nå skal analyseres og sammenstilles i en rapport. Resultatene for de ulike plogtypene vil bli anonymisert i den offentlige rapporten, men hver leverandør vil få tilsendt detaljerte data for sine produkter.

Om testene vil føre til endringer i kontraktskravene, er foreløpig uavklart.

– Denne testen viser ingen klar sammenheng mellom hastighet og hvor mye snø som ligger igjen. Men utkast av snø og ikke minst sikkerheten til brøytesjåførene og trafikantene veier tungt. Om dette betyr at vi endrer kravene i driftskontraktene, er for tidlig å si, avslutter Nonstad.