Hurtiglading dimensjoneres for toppbelastning

Mange elbilister sammenligner prisen på hurtiglading med strømprisen hjemme, og opplever forskjellen som betydelig. Men hurtiglading og hjemmelading er to helt ulike tjenester, med forskjellige tekniske og økonomiske forutsetninger.

Når du lader hjemme, skjer det ofte med relativt lav effekt over mange timer, gjerne om natten når belastningen på strømnettet er lav. Hurtiglading er det motsatte. Her skal store mengder energi leveres på svært kort tid. Det stiller helt andre krav til både utstyr og strømnett. 

Høy effekt krever tung infrastruktur

En moderne hurtigladestasjon leverer effekt tilsvarende forbruket til flere eneboliger samtidig. Det betyr at både tilknytningen til strømnettet og det tekniske utstyret må dimensjoneres for betydelige belastninger.

Dette er ikke bare en kontakt med strøm. Bak hver hurtiglading ligger det transformatorer, nettforsterkninger, effektstyring, betalingsløsninger, overvåkingssystemer og sikkerhetsløsninger. I mange tilfeller må det også gjøres betydelige grunnarbeider før anlegget kan settes i drift.

LES OGSÅ:

– Vi må slutte å male fanden på veggen

Etableringskostnaden for en større ladestasjon kan dermed beløpe seg til flere millioner kroner. I tillegg kommer løpende kostnader knyttet til drift, vedlikehold og beredskap.

Effektledd og nettkapasitet

En kostnad mange sluttbrukere ikke ser direkte, er effektleddet i nettleien. Når en ladestasjon trekker svært høy effekt på kort tid, betaler operatøren for den maksimale belastningen den påfører nettet, uavhengig av hvor mange biler som faktisk lader til enhver tid.

Kapasiteten må være tilgjengelig hele tiden. Det kan sammenlignes med å bygge en motorvei som må håndtere ferietrafikk og rushtid, selv om belastningen er lav store deler av døgnet. Infrastruktur for høy effekt kan ikke dimensjoneres etter gjennomsnitt, men etter toppbelastning.

Dette gjør hurtiglading strukturelt mer kostnadskrevende enn ordinær lading hjemme i garasjen, der belastningen ofte kan styres og fordeles over tid.

Forsterkes for tunge kjøretøy

For tunge kjøretøy forsterkes mange av de samme kostnadsdriverne ytterligere. 

Effektbehovet er vesentlig høyere enn for personbil, og kravene til nettkapasitet, areal og energistyring blir tilsvarende større. 

Reagerer på utspill om lastebil-lading: – Det er enkelt å sitte og se på et kart og uttale seg

Det innebærer mer omfattende investeringer i infrastruktur, transformatorer og nettilknytning. 

Samtidig er ikke tradisjonell nettforsterkning det eneste virkemiddelet; bruk av batterilagring kan i mange tilfeller bidra til å avlaste nettet og redusere behovet for omfattende oppgraderinger, særlig i en tid med fallende batteripriser. 

Dette er en spennende teknologi i stor utvikling som vi tror vi vil se langt mer av i nær fremtid. 

I den offentlige debatten pekes det ofte på manglende ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy som en hovedutfordring. 

Samtidig viser blant annet Drivkraft Norge til at det nå bygges ut betydelig kapasitet langs sentrale transportkorridorer, og at diskusjonen i større grad bør handle om hvordan effekt, nett og energiløsninger organiseres på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte.

Tilgjengelighet 24/7

Hurtigladere skal fungere døgnet rundt, året rundt, langs hovedveier, i distriktene og på steder med varierende trafikkgrunnlag. Tilgjengelighet er en sentral del av tjenesten.

Når du stopper for å lade på vei til jobb, hytta eller et kundemøte, forventer du at laderen virker. 

Det krever kontinuerlig overvåking, serviceavtaler og beredskap. Denne tilgjengeligheten har en kostnad, og den fordeles på relativt færre ladeøkter enn det samlede strømforbruket i norske hjem.

LES OGSÅ:

Oppgitt over ministerens forslag: – Hvem skal ta regningen?

Kapitalintensiv bransje

Infrastrukturen bak lading av elbil langs veinettet er kapitalintensiv. Utbygging krever betydelige investeringer med lange tidshorisonter, samtidig som konkurransen i markedet er sterk.

Hurtiglading er en infrastruktur som bygges for å muliggjøre videre elektrifisering av transportsektoren. Det innebærer høye investeringer og langsiktige forpliktelser. Samtidig opererer vi i et konkurranseutsatt marked hvor prisene er under kontinuerlig press.

Strømpris, skatter og avgifter påvirker sluttprisen kundene møter. Men selv uten avgifter ville hurtiglading vært dyrere enn hjemmelading, fordi selve tjenesten og infrastrukturen bak er fundamentalt forskjellig.

Forskjellen ligger ikke bare i strømmen som leveres, men i hvordan den leveres. Hurtiglading handler om høy effekt, tilgjengelighet og forutsigbar drift, akkurat der kunden trenger det.