Dieselbusser kan få comeback – og myndighetene vil redusere Kina-avhengigheten

Regjeringen foreslår et nytt unntak fra nullutslippskravet for busser. Bakgrunnen er sikkerhet og beredskap. Samtidig vil de «redusere avhengigheten av busser og komponenter fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med».

Publisert

Samferdselsdepartementet sender nå forslag til «risikoreduserende tiltak ved offentlige bussanskaffelser» på høring.

Departementet peker på at andelen busser produsert i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, har økt raskt.

Pressemeldingen nevner finurlig nok ingen enkeltland, men det kan samtidig ikke være noen tvil om hvilket land det er snakk om. 

Ifølge registreringsstatistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken er det registrert 6 100 nye busser (i alle varianter) de seneste drøyt fem årene (1. januar 2021 til og med 18. august 2026).

Av disse var 1 373 busser fra kinesiske Yutong, som med en markedsandel på 22,5 prosent dermed er mer enn dobbelt så store som neste på listen: Volvo, som har registrert 570 busser i perioden, med en markedsandel på 9,3 prosent.

På topp 10-listen for perioden finner vi også kinesiske Golden Dragon på 8. plass med 3,9 prosent markedsandel og BYD på 10. plass med 2,9 prosent.  

– I en mer spent verden er det avgjørende at vi tar grep som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser. Busser er viktige for hverdagsreisene våre, men også for sivile og militære behov i kriser og krig. Derfor er det viktig at vi ikke blir for avhengige av én leverandør eller ett land i busstransporten, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vil ta grep i bussmarkedet.

Kan åpne for diesel

Det mest konkrete utslaget for bussmarkedet kan bli at det igjen blir mulig å kjøpe flere dieselbusser i den offentlige kollektivtrafikken.

Samferdselsdepartementet foreslår et nytt unntak i nullutslippsforskriften for offentlige anskaffelser til veitransport. Unntaket skal kunne brukes når det er nødvendig av hensyn til sikkerhet og beredskap.

Departementet begrunner forslaget med at det kan bli vanskelig å skaffe nok busser som både oppfyller miljøkravene og samtidig kommer fra land og produsenter som myndighetene mener det er ønskelig å benytte.

Derfor foreslås det at fylkeskommunene kan velge dieselbuss dersom det ikke er teknisk gjennomførbart å velge nullutslippsbuss, eller dersom valget av nullutslipp medfører betydelige merkostnader.

Det betyr ikke at regjeringen vil bort fra målet om utslippsfri kollektivtransport.

– Vi har fortsatt en ambisiøs klimapolitikk og tydelige ambisjoner for innfasing av nullutslippskjøretøy, sier Nygård.

Samtidig mener han at klima- og miljøkravene må ses i sammenheng med sikkerhet og beredskap.

Vil ha flere land og produsenter

Samferdselsdepartementet anbefaler fylkeskommunene og andre offentlige innkjøpere å sørge for at en vesentlig andel av bussene i den fylkeskommunale kollektivtransporten kommer fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Innkjøperne anbefales også å vurdere risikoen ved å være avhengig av én eller få leverandører, samt risikoen for forstyrrelser i verdikjedene og tilgangen på kritiske komponenter.

Selv om Kina altså ikke nevnes ved navn i pressemeldingen, er tiltaket tydelig rettet mot den økende avhengigheten av bussproduksjon og leverandørkjeder i land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Departementet skriver samtidig at Norge skal samarbeide med alle land der det er i landets interesse.

Har fått mange advarsler fra bransjen

Det har imidlertid ikke manglet på advarsler og innspill fra norske bransjeaktører. 

Markedsdirektør for Volvo Buss i Norge, Svenn Åge Løkken, er blant dem som har vært krystallklare:

– Det ser ikke ut til å bekymre de som utformer anbudskravene at denne kritiske infrastrukturen, som kollektivtrafikken er, fullstendig blir dominert av leverandører fra land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Dette bør være en tankevekker for flere i den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i, uttalte Løkken til YrkesBil i 2025.

Han gjentok mye av budskapet i et nytt intervju vinteren 2026.

Jon Øivind Rist, salgsdirektør for buss i Bertel O. Steen Lastebil og Buss, tok også bladet fra munnen i et YrkesBil-intervju tidligere i år:

– Vi hører stadig fra både kunder og oppdragsgivere at de ønsker å kjøpe europeisk. Men samtidig opplever vi at pris og leveringstid er det som til slutt blir avgjørende, sa han, og utdypet:

– Den største utfordringen vi står overfor, er konkurransesituasjonen fra de kinesiske bussprodusentene. Ved å ha et slikt teknologiforsprang i tillegg til en global markedsorientering med tilhørende produksjons- og utviklingskapasitet så vil de europeiske produsentene vanskelig kunne innhente forspranget og parallelt konkurrere på pris under totalt ulike vilkår.

Espen Fremstad, avdelingsleder for buss-salg i Norsk Scania, uttalte seg også om temaet i et YrkesBil-intervju:

– De mest åpenbare utfordringene i det norske bussmarkedet er knyttet til konkurransesituasjonen, hvor kinesiske leverandører i stor grad har fått dominere. Lave utviklings- og produksjonskostnader kombinert med høy produksjonskapasitet har gitt dem et betydelig forsprang, som europeiske produsenter har utfordringer med å hente inn. 

19 prosent utenfor sikkerhetspolitisk samarbeid

Ifølge tall fra Statens vegvesens kjøretøyregister var det registrert 12.603 busser i klasse M3 i Norge per 13. august 2026.

19 prosent av disse er produsert i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og det er i all hovedsak snakk om kinesiske produsenter.

Samferdselsdepartementet skriver at andelen har økt kraftig. Det er denne utviklingen som ligger bak risikovurderingen som nå er grunnlaget for høringen.

Risikovurderingen er basert på informasjon fra blant andre fylkeskommunene, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet.

Skal inn i ny transportplan

Regjeringen kobler også tiltakene til den bredere sikkerhets- og beredskapspolitikken.

– Regjeringen er opptatt av at vi skal ha en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Derfor har vi tatt inn dette som et eget mål i ny Nasjonal transportplan for perioden 2029–2040, sier Nygård.

Forslagene som nå sendes på høring, innebærer dermed at sikkerhet og beredskap i større grad skal påvirke hvilke busser norske offentlige oppdragsgivere kan og bør kjøpe.

Høringsfristen er 19. november 2026.

Powered by Labrador CMS